Litt om oss:
Selv er jeg en 21 år gammel jente fra sommerbyen Sandefjord. Jeg studerer til å bli førskolelærer og samboeren min, som for øvrig også er 88-modell, er lærling.
Samboeren min fyller 21 i august og er for tiden platearbeiderlærling. Vi ble et par i desember 2003, han bodde så og si hos meg etter ca et år, sånn hadde vi det i 3 år og i oktober 07 flyttet vi for oss selv. Etter 13 mnd i en kjellerleilighet, kjøpte vi oss en "ordentlig" leilighet i november 08.
"Planen" for fremtiden vår var egentlig ganske så klar. Vi skulle kanskje begynne å spare så smått til bryllup osv nå, kanskje forlove oss om et år eller to, gifte oss om 3-4 år og så kutte ut prevensjonen. Denne planen likte vi godt begge to, og var egentlig enige om den. Sånn delvis i alle fall ☺Men så satt jeg der plutselig med en positiv test i hånda, da, og en million tanker i hodet. Merkelig egentlig. Når man har planlagt livet i slike detaljer som vi hadde, er det nesten innlysende at det ikke er sånn det skulle bli. Jeg tror jeg godtok denne endringen av retning i planene tidligere enn samboer. Nå derimot sliter han med å holde kjeft, og vil gjerne fortelle det til alle og enhver. Så han gleder seg nok litt han også, selv om dette skjedde noen år for tidlig.
Fordi vi nylig kjøpte denne toroms-leiligheten så har vi ikke så mye annet valg enn å bli her en stund, men jeg har lest at det er helt normalt å dele soverom med barnet til det fyller 2 år, og innen det skal vi vel klare å finne noe større. Da er forhåpentligvis også samboer ferdig med fagbrevet og har en litt høyere og bedre lønn enn idag. Jaja, nå gidder jeg ikke å planlegge fremtiden nå særlig mer uansett. Bare de neste 29 ukene går bra, og vi får en frisk og fin baby i desember, så er jeg fornøyd.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar